Rapport om fuglelivet på Kringsjå, høsten 2014
Inkludert
oversikt over observerte sommerfugler, amfibier, reptiler og
pattedyr.
Tekst, foto, inventør og observatør: J. Kristiansen
Tekst, foto, inventør og observatør: J. Kristiansen
Seteren og villsaufjosen
på Kringsjå. I bakgrunnen ligger Djupadalen med Eivindsvatnet og
enda lenger mot vest ser vi Haugesund sentrum.
|
Det må ennå endel skogrydding til for at Kringsjå atter engang skal leve opp til sitt navn og komme seg ut av gjengroingens mørke. |
Kringsjå ligger såpass
høyt til værs at vi går klar det tykke tåkehavet som stundom dekker store deler av Haugalandet.
|
Denne
sesongrapporten oppsummerer resultatene av undertegnedes
ornitologiske undersøkelser i Kringsjå-traktene fra slutten av
august og frem til desember 2014.
BAKGRUNN/FORMÅL:
Målet
med kartleggingen er å få oversikt og innsikt i den ornitologiske
forekomst og diversitet ved Kringsjå på høsten. Det er med de
foreliggende registreringer også forsøkt å avdekke de forskjellige
artenes preferanser for habitat under høsttrekket.
Det
foregår for tiden et omfattende og krevende arbeid med å åpne og
pleie landskapet på Kringsjå for å få tilbake de opprinnelige
lyngheiene i området. Det er derfor av stor interesse å avdekke
hvilke arter som vil bli favorisert og re-introdusert.
Oppdragsgiver
er Kringsjås Venner.
Ildsjel i Kringsjås Venner, Tom Melkevik, klapper naturens egen landskapspleier, villsauen. |
Gjeterhunden Raia er alltid med ut i lyngheiene. |
Kringsjå
ligger ved Hetleberg (225 moh.) i Haugesund kommune, en halv km
sørøst for Steinsfjellet.
OMRÅDEBESKRIVELSE:
Kringsjå-området
er et gammelt kulturlandskap som for det meste består av lynghei,
fjellhei, myr, bergknauser, ekspanderende granplantefelt og kratt.
For
å restaurere de opprinnelige lyngheiene og åpne landskapet, foregår
det kontinuerlig skogrydding av einer, kratt, den svartlista
sitkagrana og andre fremmedarter for regionen.
Problemet
med introduserte fremmedarter er et av de mest alvorlige truslene
lokal natur står overfor da disse fortrenger stedegne arter.
Skrekkeksempelet er den svartlista amerikanske sitkagrana som
forsurer jordsmonnet og lar sine ugjennomtrengelig tette greiner
kvele dagslyset og sågar stjele selve fotosyntesen. Det er ytterst
få arter som evner å overleve under slike forferdelig fattige
forhold der jorda er dekket med ei evig ørken av barnåler (der det
engang blomstret friskt). Av fuglearter er det kun fuglekonge og
svartmeis som er tilpasset et slikt biologisk dødt mørke.
KORT OM LYNG OG LYNGSVIING:
Den svartlista og dypt uønska sitkagrana sprer seg utover lyngheiene. Kun glødende engasjement og evig hardt arbeid kan stoppe den. |
Her er granplantningen
tynnet, både mellom trærne og i nedre sjikt for å åpne opp for
sollyset og få forbedret vegetasjonen og bringe tilbake fuglelivet.
|
KORT OM LYNG OG LYNGSVIING:
De
3-5000 år gamle kystlyngheiene på Haugalandet er en del av et
felleseuropeisk kulturlandskap som strekker seg langs
Atlanterhavskysten fra Portugal i sør til Lofoten i nord.
Grunnet
gjengroing/manglende hevd, skogplanting, frøspredning fra sitkagran,
nedbygging, utbygging, oppdyrking, klimaendringer og forurensing, er
det kun rundt 10 % av disse lyngheiene igjen.
Miljødirektoratet
anbefalte i 2013 at den sterkt trua naturtypen kystlynghei får
status som såkalt utvalgt naturtype med egen handlingsplan.
Tradisjonell
lyngheidrift vil si at lyngen holdes i hevd året rundt ved beiting
av villsau i tillegg til regelmessig brenning som medfører at lyngen
forynger seg. Beiteverdien av heiene øker med spirende frisk lyng og
det biologiske mangfoldet opprettholdes. Dette er dermed et finurlig
samspill mellom mennesker, planter og dyr – og fra et
naturforvaltnings-perspektiv et prakteksempel på bærekraftig bruk.
FUNKSJON
FOR FUGLELIVET:
«Lyngheiene
huser et mangfoldig og individrikt fugleliv som bl.a. ved
skogplanting har lidd store tap, og det er derfor ekstremt viktig å
beskytte de resterende områdene og forvalte dem på en klok måte
til glede for de som lever der og for oss sjøl»
(Kvinnesland, 1996).
Arealkrevende
heifugler med tilhold i åpent landskap har et eldorado i Kringsjå
som også fungerer som høyproduktiv rasteplass for en lang rekke
arter under trekket. Den økologiske lyngheidriften sørger for rik
og variert næringstilgang og at fuglene ikke lider av skadelig
forurensing.
Brenning
av lyng fører til fornyet spiring, i tillegg til lyng også andre
urter og planter som insekter tiltrekkes av og utgjør viktig næring
for fugler (både plantene og insektene).
Fugler
som er spesielt knyttet til lyngheier og åpne landskap, eksempelvis
orrfugl og heilo, tolererer ikke at disse gror for mye igjen.
Sistnevnte foretrekker lyngheier hvor vegetasjonsdekket er lavt og
undulerende (bølgende, i mosaikk). Derfor er det for svært ønskelig
for disse at heiene blir holdt i sjakk.
Under
høsttrekket er fuglene helt avhengig av gode rasteplasser som gir
både næring og skjul slik Kringsjå gir. Typiske lyngheiarter som
heilo og heipiplerke har blitt påvist næringssøkende og rastende i
til dels store mengder. Noe mer overraskende er det at typiske
skogsfugler som gransanger, fuglekonge, svartmeis og granmeis svært
hyppig har blitt iakttatt mens de saumfarer lyngheiene på jakt etter
insekter og frø.
Eksempel
på arter sterkt knyttet til lyngheiene (etter Kvinnesland, 1996, Jacobsen, 2000 og Kristiansen, 2011): Dvergfalk,
småspove, ringtrost, svartstrupe, orrfugl, hubro, jordugle, heilo,
heipiplerke, tornsanger, buskskvett, enkeltbekkasin, bergirisk, brunsisik og
sivspurv.
Følgende
arter har også tilknytning til lyngheiene: Sanglerke, rødvingetrost,
linerle, steinskvett, svarttrost, tornirisk og gulspurv.
Villsauen får regelmessig selskap av både kråker og skjærer. |
METODE/DEKNING/DATA:
Det
har i løpet av sesongperioden, fra 25.08 og ut november, blitt
taksert samtlige rastende, næringssøkende, overflygende og
trekkende fugler, som regel tre ganger i uken.
Rapporten
bygger på mine 946 observasjoner av tilsammen (summert) 11 070
individer fordelt på 86 forskjellige arter.
Datamaterialet
er i sin helhet innrapportert og kvalitetssikret ved det nasjonale
rapporteringssystemet for fugler, www.artsobservasjoner.no/fugler
der en har opprettet lokaliteten Kringsjå.
Fra kamuflasjeskjulet. |
Jens og Gevorg i felten. |
SYSTEMATISK
ARTS-GJENNOMGANG:
Artenes
forekomst og habitat preferanser på Kringsjå under trekket høsten
2014 er beskrevet så utførlig det lar seg gjøre på et relativt
generelt vis (av plass- og tidshensyn). Overvintringssted er også
tilføyd for de fleste arter (der det foreligger kunnskap om dette).
Tilfeldig overflygende fugler er kun kort omtalt.
Grågås
(Anser anser). To
flokker på henholdsvis 28 + 7 ind. trakk sørover 08.09. Overvintrer
i SV og V-Europa.
Stokkand
(Anas platyrhynchos).
Kun sett tilfeldig overflygende: Ett ind. 29.8, tre ind. 03.09 og ett
ind. 15.09. De fleste norske stokkendene trekker til nordsjølandene
om vinteren (mens vi får et markant tilsig av svenske, finske og
russiske overvintrere).
Toppand
(Aythya fuligula). To
funn: Fire ind. lavt overflygende med retning mot Krokavatnet 06.10
og ett ind. på trekk sør 14.10. Trekkfugl i nord.
Orrfugl
(Lyrurus tetrix). Fire
observasjoner av tilsammen minst tre ind: Ett hunnfarget ind. 01.09
og 29.09, to orrhaner 01.10 og en orrhane 03.10. Svært nært knyttet
til lyngheiene. Orrfuglen er en stand- og streiffugl. Den trekker
gjerne mer ut mot kysten på høsten, undertegnede og Bernhard
Storstein har tilogmed observert orrfugl på streif helt ute på
Røvær.
Orrhane skremt opp fra lyngheiene 03.10. |
Storskarv
(Phalacrocorax carbo).
Ett ind. overflygende mot nord 05.09, fire ind. på trekk sør 08.09
og to ind. mot nordvest 17.11. Nordlige bestander trekker sørover.
Gråhegre
(Ardea cinerea).
Overflygende enkeltindivider 01.09 og 24.09. Gråhegren er for det
meste en standfugl, men noen trekker til Vest-Europa.
Havørn
(Haliaeetus albicilla).
To ind. (ad. + juv.) 10.09, trolig lokal hekkefugl med avkom, og ett
ind. (imm.) 03.10. Det er mest ungfugler som streifer langs kysten
utover høsten og vinteren.
Hønsehauk (Accipiter gentilis). Ett ind. 27.10 og 03.11 (ung ♀ og ung ♂ ). Ungfuglene trekker ut til kysten når vinteren nærmer seg, noen trekker også ut av landet.
Hønsehauk (Accipiter gentilis). Ett ind. 27.10 og 03.11 (ung ♀ og ung ♂ ). Ungfuglene trekker ut til kysten når vinteren nærmer seg, noen trekker også ut av landet.
Spurvehauk
(Accipiter nisus).
Registrert regelmessig gjennom hele perioden, totalt 17
observasjonsdager. Maks tre ind. 27.09, 08.09 og 14.11. Ofte iakttatt
jaktende på eller speidende etter småfugl, men også betraktet
trekkende og kretsende sørover. En rekke ganger tilfeldig skremt opp
fra forskjellige høydedrag der den trolig har hatt utkikkspunkt.
Også sett sittende på stubber og busker i lyngheiene. Spurvehauken
trekker i stor grad nedover vestlige deler av Mellom-Europa, unge
hanner trekker lengst, mens eldre hunnfugler trekker kortest.
Musvåk
(Buteo buteo). Ett
ind. 06.10. Fløy østover Buafjell hvor den holdt seg en stund og
syntes å lande (meget mulig på smågnagerjakt). Trekkfugl som
overvintrer fra Mellom-Europa og ned til NV-Afrika (enkelte fugler
kan prøve å overvintre i Sør-Norge).
Fjellvåk
(Buteo lagopus). Ett
ind. 17.11, to ind. 22.10 og ett ind. 03.11. Samtlige furasjerte i
området. Trekkfugl som overvintrer i Øst-Europa. Norsk Ornitologisk
Forening (NOF) har valgt å sette spesielt fokus på fjellvåken i
2014 ved å utnevne den til årets fugl.
Tårnfalk
(Falco tinnunculus).
Observert åtte dager i perioden 27.08 til 17.09, hovedsakelig
enkeltindivider eller to ind. Maks fem ind. 04.09 og fire ind. 29.08.
Furasjerte flittig i området og «stillet» ustanselig i perioder,
men landet også for å hvile (fortrinnsvis på Buafjellet).
Tårnfalken overvintrer fra Danmark og ned til Spania, men enkelte
fugler kan forsøke å overvintre på Sørvestlandet.
Dvergfalk
(Falco columbarius).
Ett ind. 29.08 og to ind. 12.09. Dvergfalken er en typisk
småfugljeger som er mest knyttet til høyereliggende områder rundt
tregrensa, men finnes også i kystnære heiområder. For å forvirre
sine byttedyr kan den etterligne flukten til en gråtrost. På
Haugalandet er den trolig utdødd som hekkefugl da de siste hekkefunn
ble gjort på Bokn i 1992 og Karmøy i 1989. De aller fleste
dvergfalkene trekker ut av landet til Tyskland og videre til
Middelhavsområdet og de få som sees her vinterstid er gjerne
islandske fugler av underarten subaesalon.
Vandrefalk
(Falco peregrinus).
Ett ind. 01.09, 03.09 og 03.11. Vandrefalken overvintrer av og til i
Haugesund, men det er hovedsakelig voksne fugler. De aller fleste
drar nedover Europa, noen helt til Nord-Afrika, men Belgia, Nederland
og Frankrike er de viktigste overvintringsstedene.
Heilo
(Pluvialis apricaria).
Registrert 12 dager fra 27.08 til 22.10. Høyeste antall: 42 ind.
06.10 og 26 ind. 08.09.
Heiloene har begynt å raste og furasjere i
lyngheiene for første gang på over femti år (T. Melkevik,
pers.medd.), hvilket indikerer at det mer åpne landskapet med
restaurerte lyngheier virker meget tiltrekkende på arten. De norske
heiloene overvintrer fra Storbritannia og Mellom-Europa til
Middelhavet.
Rastende: Tre ind. 01.09, ett ind.
05.09, 26 ind. 08.09, ett ind. 17.09, ett ind. 29.09, 31 ind. 06.10
og ett ind. 17.10-22.10. Totalt 64 ind.
Direktetrekkende mot sør: Ett ind.
26.08, Ett ind. 29.08, ett ind. 15.08, sju ind. 17.09, to ind. 24.09
og 11 ind. 06.10. Totalt 23 ind.
Brusfugl
(Calidris pugnax).
Fire ind. (en brushane og tre brushøner) rastende 08.09. Brusfuglen
overvintrer i Afrika sør for Sahara.
Enkeltbekkasin
(Gallinago gallinago).
Registrert rastende ni dager i perioden 03.09 til 22.10.
Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 08.09 og 06.10.
Enkeltbekkasinen overvintrer hovedsakelig på De britiske øyer og i
Frankrike/Portugal. Enkelte overvintrer på Sørvestlandet i milde
vintre.
Rugde
(Scolopax rusticola).
Ett ind. 15.10 og 12.11. Begge skremt opp i skogen. Rugda trekker for
det meste til De britiske øyer og Frankrike. Enkelte prøver å
overvintre, men i kuldeperioder trekker de gjerne utmattede og
utsulta inn til bebyggelse hvor de ender opp som kattemat.
Sildemåke
(Larus fuscus). Ett
ind. (ad.) overflygende 29.08. Underarten av sildemåke som hekker på
Sørvestlandet er en utpreget trekkfugl som overvintrer langs kystene
av SV-Europa og ned til NV-Afrika.
Gråmåke
(Larus argentatus).
Enkeltindivider overflygende 03.10, 15.10 og 03.11. Alle ad. bortsett
fra den første som var 3 K (i sitt tredje kalenderår), kretset med
termikken over området. Hovedtyngden av de norske gråmåkene
fordeler seg på kyststrekningen Danmark-Portugal om vinteren.
Svartbak
(Larus marinus). Ett
ind. (ad.) overflygende 06.10. Svartbaken er ingen utpreget
trekkfugl, men enkelte fugler drar nedover langs kysten av
Kontinentet.
Ringdue
(Columba palumbus).
For det meste daglig fra 25.08 til 13.10. Årets siste sett 17.10 og
27.10. Høyeste antall 14 ind. 19.09 og 12 ind. 03.10. Knyttet til
skog, men ofte næringssøkende på bakken etter frø. Ringdua
overvintrer i Frankrike, men kan også tilbringe vinteren i Spania og
Portugal.
Tårnseiler
(Apus apus). Ett ind.
27.08, næringssøkende i øvre luftlag. Tårnseileren overvintrer i
sørlige deler av Afrika.
Vendehals
(Jynx torquilla). Ett
ind. 08.09, utførte deler av dagen spill/sang. Vendehalsen
overvintrer i tropisk Afrika.
Gråspett
(Picus canus). To ind.
(♂ & ♀) 05.09, ett ind. 24.09 og 29.09. Nordlige bestander av
gråspett foretar sesongmessige forflytninger og bestander inne i
landet pleier å trekke ut mot kysten seinhøstes.
Gråspett på næringssøk i lerketre. |
Grønnspett
(Picus viridis). En
ungfugl kom fra sørøst 17.09, veldig høylydt lyd-ytrende, forsvant
nordover. Dette er forøvrig min første observasjon i Haugesund
kommune og en art jeg aktivt har lett etter helt siden interessen for
fuglelivet for alvor festet seg i form av omstendelig gjennomsøking
av enhver lokal krink og krok, grundig notatskriving og
protokollføring vinteren 1987/88. Grønnspetten er en typisk
standfugl, men ungfuglene kan streife endel omkring.
Flaggspett
(Dendrocopos major).
Registrert seks dager: Ett ind. 27.08, to ind. 19.09, fire ind.
24.09, to ind. 29.09, ett ind. 15.10 og 17.10. Kun sett i barskog, i
flukt eller hørt. Flaggspetten er stasjonær bortsett fra under
invasjoner som opptrer med 3-6 års mellomrom (med utspring fra
nordlig Russland og som en følge av sviktende frøproduksjon hos
bartrærne der).
Dvergspett
(Dendrocopos minor).
Registrert fire dager: Ett ind. 08.09, to ind. 12.09, ett ind. 15.09
og 13.10. Knyttet til skog, men ble i høst påtruffet hoppende rundt
i lyngheiene også. Syngende fugler flere dager. Dvergspetten er
hovedsakelig en standfugl, men enkelte år foretar deler av bestanden
forflytninger.
Dvergspett ♀i flukt |
Sanglerke
(Alauda arvensis).
Registrert sju dager i perioden 12.09 til 05.11. Maks syv ind. 13.10.
Raster utelukkende i lyngheiene. Sanglerka trekker til Vest-Europa.
Låvesvale
(Hirundo rustica).
Daglig frem til 1.10. Årets siste sett 06.10. Høyeste antall er 45
ind. 08.09. Insektproduksjonen i lyngheiene er særdeles gunstig for
låvesvala. Dette er en typisk trekkfugl som overvintrer i
Sør-Afrika.
Taksvale
(Delichon urbicum).
Ett ind. 08.09, i aktiv næringssøkende flukt rett over seteren.
Overvintrer over det meste av Afrika sør for Sahara.
Trepiplerke
(Anthus trivialis).
Daglig i lite antall frem til 19.09. Maks fire ind. 05.09.
Hovedsakelig hørt i flukt, for det meste på trekk mot SV. Ett
næringssøkende individ i lyngheiene 12.09. Trepiplerka overvintrer
i Sentral- og Øst-Afrika.
Heipiplerke
(Anthus pratensis).
Daglig i stort antall fram til 22.10, deretter enkeltindivider sett
29.10, 12.11 og 17.11. Finner næring og raster under trekket i
lyngheiene i utstrakt grad. Hele 180 rastende heipiplerker allerede
01.09. Stor variasjon i antall fra dag til dag, sannsynligvis i
sammenheng med trekkforhold, indikerer stor utskiftning av individer
på kort tid. Maks 316 ind. 24.09 (52 av disse trakk mot SV), 275
ind. 08.09 (hvorav 100 pt.SV) og 232 ind. 29.09 (149 rastende, 83
pt.SV.). Heipiplerka trekker til Middelhavslandene eller i området
Belgia-Spania.
Vintererle
(Motacilla cinerea).
Ett ind. 26.09. Vintererla trekker til Vest-Europa.
Linerle
(Motacilla alba).
Daglig frem til 29.09. Maks 15 ind. 05.09. Fødesøkende på bakken,
spesielt på marka bak sauefjosen. Linerla overvintrer først og
fremst i Midt-Østen og NØ-Afrika.
Gjerdesmett
(Troglodytes troglodytes).
Daglig hele perioden. Maks 28 ind. 17.10 og 21 ind. 01.10. Påtreffes
i allslags lav vegetasjon på insekt-søk. Gjerdesmetten er en delvis
trekkfugl, en del av bestanden trekker til Vest- og Mellom-Europa.
Jernspurv
(Prunella modularis).
Daglig frem til 1.10. Årets siste sett 6.10 og 13.10. Maks 26 ind.
05.09. Knyttet både til skog og lyngheier, hyppig å se fly frem og
tilbake mellom disse to biotopene. Jernspurven overvintrer i
SV-Europa.
Rødstrupe
(Erithacus rubecula).
Daglig gjennom hele perioden. Maks 31 ind. 27.08 og 29 ind. 15.09.
Ett ind. i delvis juvenil drakt så seint som 12.09. Knyttet til
både skog, åpnere områder og lyngheier. Ett ind. forvillet seg inn
i hønsehuset 26.11. Rødstrupen overvintrer i SV-Europa og
NV-Afrika, men endel tilbringer også vinteren på Sørvestlandet.
Rødstjert
(Phoenicurus phoenicurus).
Ett ind. 01.09 og tre ind. (1 ♂, 2 ♀-f) 17.09. Samtlige sett i
lyngheiene, førstnevnte oppholdt seg i retning mot Buafjellsmyr,
mens de resterende befant seg på vei ut mot Stora Trongjå.
Rødstjerten er en typisk trekkfugl som flyr til et belte 10-15
grader nord for Ekvator.
Buskskvett
(Saxicola rubicola).
Ett ind. i lyngheiene 05.09, oppsiktsvekkende med kun ett funn, men
antageligvis har de lokale buskskvettene trukket helt ut mot
kysten/ut av landet da de ornitologiske undersøkelsene tok til på
Kringsjå. Buskskvetten tilbringer vinteren i subtropiske og tropiske
deler av Afrika.
OPPSUMMERING/KONKLUSJON
PATTEDYR:
Rapssommerfugl
(Pieris
napi):
1 ex. 03.09 og 2 ex. 12.09.
Admiral* (Vanessa atalanta): 2 ex. 27.08, 1 ex 29.08, 3 ex. 01.09, 2 ex. 03.09, 5 ex. 05.09, 7 ex. 08.09, 2 ex. 10.09, 3 ex. 12.09, 3 ex. 15.09, 14 ex. 17.09 og 5 ex. 19.09.
Neslesommerfugl (Nymphalis urticae): 1 ex. 05.09, 1 ex. 12.09 og 4 ex. 15.09.
Tistelsommerfugl* (Vanessa cardui): 1 ex. 27.08 og 2 ex. 01.09.
Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni): 2 ex. 05.09 og 1 ex. 15.09.
Eikespinner (Lasiocampa quercus): 1 ex. 12.09.
Artene merket med asterisk * foretar årlige vandringer til oss fra Nord-Afrika og er ikke istand til å overvintre i Norge.
FAGUTTRYKK:
Dal, Björn.
1980: Fjärilar i naturen. Wahlström & Widstrands förlag.
Olsen, O., et al.
1988: Fugleatlas for Rogaland. N.O.F., avd. Rogaland.
Storstein, B. 1987. Høsttrekket ved Haugesund 1979-84: Trekkforløp og antall. Del 2: Vadefugl-spurvefugl. Vår Fuglefauna 10 – 1987.
Mulig buskskvett-reir funnet under einerbusk. |
Steinskvett
(Oenanthe oenanthe).
Daglig frem til 17.09. Deretter sett uregelmessig frem til 13.10.
Maks fem ind. 01.09, 05.09 og 08.09. Utelukkende påtruffet i
tilknytning til lyngheiene. Steinskvetten er en typisk trekkfugl som
overvintrer på subtopiske og tropiske savanne- og steppeområder i
Afrika.
Ringtrost
(Turdus torquatus).
Registrert fem dager: 29.09, 01.10, 06.10, 13.10 og 17.10.
Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 06.10. Den mest lyngtilknyttede
av alle trostene, og dessuten den mest sky. Ringtrosten er også en
typisk trekkfugl som overvintrer i Spania eller Nord-Afrika.
Svarttrost
(Turdus merula).
Daglig gjennom hele perioden. Maks 54 ind. 29.10. Ikke så mye sett
næringssøkende som rastende i lyngheiene. Oppholder seg dog mest i
skoglysninger og marker. De fleste svarttrostene trekker til De
britiske øyer, men endel blir også igjen langs kysten, fremfor alt
eldre hannfugler.
Gråtrost
(Turdus pilaris).
Fraværende enkelte dager, spesielt tidlig i perioden, ellers for det
meste daglig. Maks 133 ind. 14.11. De fleste gråtrostene trakk
direkte mot sør, mens et fåtall individer rastet og søkte næring.
Gråtrosten drar til De britiske øyer, Beliga og Spania, men et
varierende antall overvintrer også langs kysten (mange av disse
kommer dog trolig fra Sverige, Finland og Russland)
Måltrost
(Turdus philomelos).
Daglig frem til 22.10. Deretter sett 29.10 og 17.11. Maks 30 ind.
22.09 og 28 ind. 29.09. Egentlig en typisk skogsfugl. Overraskende
hyppig å skremme opp fra overnatting og rast i lyngheiene.
Måltrosten er en utpreget trekkfugl som overvintrer i Spania og
Portugal.
Rødvingetrost
(Turdus iliacus).
Daglig frem til 17.11. Maks 156 ind. 15.10. Store mengder raster i
lyngheiene såvel som skog og kratt. Rødvingetrosten overvintrer i
mindre mengder langs kysten av Sør-Norge, mens hovedmengden trekker
til De britiske øyer og Kontinentet, særlig Frankrike, Spania,
Portugal og Italia.
Tornsanger
(Sylvia communis). Ett
ind. 27.08, to ind. 01.09 og ett ind. 17.09. Da de ornitologiske
undersøkelsene på Kringsjå tok til var nok de fleste tornsangerne
forlengst på flyttefot fra lyngheiene. Tornsangeren overvintrer i
Sahel-området sør for Sahara.
Munk
(Sylvia atricapilla).
Ett ind. 05.09, oppholdt seg i bakken rett sørvest for seteren.
Munken overvintrer ved Middelhavet, men enkelte individer forsøker
av og til å overvintre her.
Gransanger
(Phylloscopus collybita).
Daglig frem til 13.10. Maks 14 ind. 17.09. Oppsiktsvekkende mye
sangaktivitet utover høsten. Ellers et overraskende regelmessig
innslag blant fuglene på næringssøk i lyngheiene. Gransangeren
trekker til Middelhavslandene, Nord-Afrika og Midt-Østen.
Løvsanger
(Phylloscopus trochilus).
Daglig frem til 19.09. Maks 18 ind. 27.08. Oppholder seg omtrent
overalt, sett bort fra tett granskog. De store mengdene løvsangere
forsvant nok fra Kringsjå et par uker før denne undersøkelsen ble
igangsatt. Løvsangeren overvintrer nær Guineabukta.
Fuglekonge
(Regulus regulus).
Daglig gjennom hele perioden. Hyppig næringssøk i lyngheiene er
interessant tatt i betraktning at artens tradisjonelle levevis i
svært stor grad er knyttet til barskog. Også sett trekkende i stor
høyde over lyngheiene mot vest, bl. a. 14 ind. 08.09. Maks 50 ind.
10.09. Fuglekongen er en delvis trekkfugl, og omtrent halve bestanden
trekker til Mellom- og Øst-Europa.
Gråfluesnapper
(Muscicapa striata).
Ett ind. ved Kringsjåhytta 27.08 og ett ind. ved lavoen 05.09.
Gråfluesnapperen overvintrer i Afrika sør for Sahara.
Svarthvit fluesnapper
(Ficedula hypoleuca).
Ett ind. rett nordvest for Kringsjåhytta 29.08 og 05.09. Svarthvit
fluesnapper overvintrer i Vest-Afrika nord for ekvator.
Stjertmeis
(Aegithalos caudatus).
Syv ind. mellomlandet i lyngheiene 17.10, beveget seg etterhvert
vestover og nedover Djupadalen. Stjertmeisa er en stand- og
streiffugl som kan opptre invasjonsartet.
Løvmeis
(Poecile palustris).
Registrert fire dager: 05.09, 19.09, 24.09 og 29.10. Enkeltindivider,
bortsett fra to ind. 19.09. Løvmeisen er en utpreget standfugl.
Granmeis
(Poecile montana).
Daglig gjennom hele perioden. I likhet med fuglekongen ble også
denne barskogsarten regelmessig sett på næringssøk i lyngheiene.
Oppviste mye høyere antall enn forventet, noe som sannsynligvis har
en sammenheng med en større spredning/bevegelse av arten denne
høsten. Maks 26 ind. 29.09 og 20 ind. 10.09. Granmeisa er en
standfugl som enkelte år kan opptre invasjonsaktig.
Toppmeis
(Lophophanes cristatus).
Registrert åtte dager spredt utover hele perioden. Enkeltindivider,
bortsett fra to ind. 29.09 og tre ind. 08.09. Sterkt knyttet til
skog, men observert næringssøkende ute i lyngheiene 29.09.
Toppmeisen er sammen med løvmeisen vår mest stasjonære meiseart.
Svartmeis
(Periparus ater).
Daglig gjennom hele perioden. Maks 40 ind. 29.09 og 35 ind. 08.09 og
12.09. Skogsfuglen av alle skogsfugler, men oppsiktsvekkende
regelmessig påtruffet hoppende rundt i lyngheiene denne høsten.
Svartmeisa er overveiende stand- og streiffugl som enkelte år kan
foreta massive, invasjonsartede forflytninger mot vest og sør.
Blåmeis
(Cyanistes caeruleus).
Daglig gjennom hele perioden. Maks 41 ind. 21.09. Mest i skog, men
flokker på næringsjakt i lyngheiene iblant. Blåmeisen regnes
overveiende som en stand- og streiffugl, men en del av bestanden
trekker årlig ut av landet.
Kjøttmeis
(Parus major). Daglig
gjennom hele perioden. Maks 45 ind. 10.09. Knyttet til skogen, men
spredt utover samtlige biotoper i høst. Mye sett i lyng, ofte
enkeltvis også. Kjøttmeisa er som blåmeisen overveiende en stand-
og streiffugl, men hvor likevel en liten del av bestanden trekker ut
av landet, hovedsakelig til Danmark, De britiske øyer og Kontinentet
(en god del av disse kan dreie seg om svenske og finske fugler).
Spettmeis
(Sitta europaea).
Registrert 17 dager, etter 17.10 kun sett 03.11. Maks 17 ind. 19.09,
ni ind. 29.09 og sju ind. 13.10 og 15.10. 17 ind. er et eksepsjonelt
høyt antall for hvilken som helst lokalitet i Norge. Fem av disse
ble forøvrig sett i flukt mot vest, hvilket indikerer trekkbevegelse
for denne arten som vanligvis er en standfugl. Knyttet til skog, men
ses gjerne næringssøkende på bakken like ved. To ind. befant seg
midt ute i lyngheiene 29.09, en særdeles snodig opplevelse.
Spettmeisa er en utpreget standfugl, men ungfuglene kan vandre litt i
utstrekning. Østlig, asiatisk underart foretar enkelte år massevandringer
vestover mot Fennoskandia.
Trekryper
(Certhia familiaris).
Enkeltindivider observert 29.08, 15.10 og 26.11. Utelukkende sett på
trær i skogen sør for lavoen. Overveiende standfugl, men mange
trekker til De britiske øyer og til nordlige deler av Kontinentet.
Varsler
(Lanius excubitor). To
ind. 24.09 og ett ind. 01.10. Samtlige jaktet og oppholdt seg i
lyngheiene. Dette er en art som er sterkt knyttet til
fjellbjørkeskogen eller glissen myrfuruskog i høyereliggende
områder. Har en eiendommelig vane for å spidde insekter,
smågnagere, småfugler og krypdyr på greiner. Varsleren trekker
litt ut fra innlandet, av og til helt ut til kysten og det finnes
dessuten flere ringmerkingsfunn fra Storbritannia.
Nøtteskrike
(Garrulus glandarius).
Dette er overveiende en standfugl, men opptrer invasjonsaktig enkelte
år. Høstens spektakulære invasjon fra den russiske taigaen berørte
også Kringsjå. Fuglene hadde for det meste tilhold i skogen og
tilkjennegjorde sitt nærvær ved hyppige lydytringer. De ble også
observert overflygende i småflokker, men uten å oppvise noen
signifikant trekkretning – selv om en sør-sørøstlig retning
sannsynligvis var mest vanlig. Ved flere tilfeller ble
enkeltindivider iakttatt i lyngheiene på næringssøk, men dette var
ingen utstrakt atferd høsten sett under ett. Maksantall: 13 ind.
19.09 og 24.09. Nøtteskrika er en typisk skogsfugl som hamstrer
eikenøtter. På Sørvestlandet er den tradisjonelt en fåtallig
fugl. Det foreligger kun få hekkefunn her på Haugalandet og artens
utbredelse har sitt tyngdepunkt på Østlandet. I Haugesund er det
forøvrig gjort et hekkefunn fra Djupadalen i 2013.
Overflygende nøtteskriker kjennes enkelt igjen på lang stjert, brede vinger, hvit overgump og den karakteristiske trege, flaksende og ujevne flukten. |
Skjære
(Pica pica). Daglig
gjennom hele perioden, vanligvis ikke i tosifret antall. Spesielt
knyttet til næringsavfall fra seteren, sauefjosen og hønsehuset.
Større flokker iblant sett trekkende nedover skogen (omstreifende
familiegrupper?). Maks 29 ind. 13.10, 24 ind. 17.09 og 21 ind. 17.10.
Begge underartene av skjære i Norge er standfugler og streifer svært
lite omkring.
Kornkråke
(Corvus frugilegus).
Ett ind. (ad.) 17.10, fløy østover, lydhør. Kornkråka er både en
typisk standfugl og en utpreget trekkfugl. Fuglene i Trondheim er
stasjonære, mens fuglene ved Mjøsa trekker til Mellom-Europa.
Kornkråkene på Jæren har et uvisst og heller varierende
trekkmønster, noen ganger forsvinner de bare og dukker plutselig opp
igjen. For å komplisere bildet ytterligere nevnes det at kornkråker
fra Trondheim, som skal være stasjonære, er funnet igjen på
Island.
Kråke
(Corvus cornix).
Daglig gjennom hele perioden. Opptrer som skjæra. Maks 16 ind. 17.10
og 14 ind. 20.10. Kråka har gått fra å være en utpreget trekkfugl
til å bli rimelig stasjonær – selv om mange riktignok trekker ut
til kysten for å overvintre i kalde vintre.
Ravn
(Corvus corax). Daglig
gjennom hele perioden. Ofte to ind. (et par?), men regelmessig flere
individer også. Det virker som disse har base på Buafjell. Stundom
trekker det flokker over området, trolig til et kadaver et sted.
Maks 21 ind. 05.09, 17 ind. 27.10 og 13 ind. 22.10. Ravnen er en
standfugl, men ungfugler kan streife 100 km i alle retninger.
Stær (Sturnus
vulgaris). Overraskende fåtallig. Kun
registrert ni dager, daglig fra 27.08 til 10.09, og årets siste sett
19.09 og 01.10. Maks 12 ind. 08.09. Ikke spesielt knyttet til
lyngheier, men opptrer gjerne nær beitemark. Stæren overvintrer i
hovedsak langs kysten av England til Frankrike, men en liten del av
bestanden blir igjen på Sørvestlandet de fleste år.
Bokfink
(Fringilla coelebs).
Daglig frem til 27.10. Deretter sett 03.11 og 17.11. Maks 90 ind.
05.09, 87 ind. 12.09 og 75 ind. 08.09. Søker for det meste næring
på bakken, synes å foretrekke åpne områder som nylig har blitt
ryddet for kratt og nybrente områder, men hvor det ikke er altfor
langt fra høyere løvtrær til skjul. Størsteparten av
bokfinkbestanden trekker til De britiske øyer, men enkelte individer
kan overvintre langs kysten (hovedsakelig hannfugler).
Bjørkefink
(Fringilla montifringilla).
For det meste daglig fra 01.09 til og med 20.10. Maks 76 ind. 24.09,
43 ind. 13.10 og 35 ind. 29.09. Endel av funnmassen dreier seg om
sørtrekkende flokker, især i slutten av september, trives som sitt
navn tilsier meget godt i bjørketrær ved lyngheiene. Ellers hyppig
sett på bakken på frøjakt, spesielt i nybrente områder. Sterk
tilstedeværelse fra tidlig på høsten samt generell atferd som
subsang fikk undertegnede til å vurdere om det kunne dreie seg om
lokale hekkefugler (tidligere har en påvist lavtlandshekkende
bjørkefink ved Røyrvatnet). Overvintringsområdene for norske
bjørkefinker synes vesentlig å være Vest-Europa og De britiske
øyer, fra Skandinavia og sørover til Sør-Frankrike og Nord-Italia.
Tilgangen på bøkenøtter er en avgjørende faktor for antallet
overvintrende bjørkefinker i Norge (steder i utlandet med mye
bøkenøtter kan samle flokker på over en million bjørkefinker),
men produksjonen av granfrø og rognebær kan også spille en rolle.
Grønnfink
(Chloris chloris).
Overraskende fraværende. Kun registrert seks dager, hovedsakelig i
begynnelsen av september. Maks to ind. tre dager. Grønnfinken er en
trekkfugl med få enkle og entydige trekkmønstre, fuglene flyr til
forskjellige deler av Europa, i øst og vest og selvsagt sørover –
men endel blir også igjen. De siste årene har en sykdom - muligens
smittet via drittbyduer på fuglebrettene - slått ut store deler av
den Sør-Norske bestanden.
Stillits (Carduelis
carduelis).
To ind. overflygende 26.11. Endel trekker ut av landet mens mange
streifer langs kysten.
Grønnsisik
(Spinus spinus). For
det meste daglig, hyppigst observert i første halvdel av perioden.
Maks 28 ind. 08.09 og 23 ind. 15.09 & 22.09. Ikke tilknyttet
lyngheiene, men en typisk barskogsfugl. Likevel funnet furasjerende i
lyngheiene ved en rekke tilfeller og da som regel på einer (brakje),
men 12 ind. næringssøkende i røsslyng 24.09. I milde vintre
streifer mange grønnsisiker rundt i Norge, mens i strengere vintrer
trekker de til Vest-, Mellom- og SV-Europa, eller til Marokko og
langt øst i Russland.
Tornirisk
(Linaria cannabina).
Daglig frem til 22.09. Maks 72 ind. 19.09. Saumfarer lyngheiene på
brunsisik- og bergiriskvis, men er ikke like sterkt knyttet til dem.
Tornirisken overvintrer i SV-Europa.
Bergirisk
(Linaria flavirostris).
Registrert 11 dager fra 27.08 frem til 22.10. Maks 17 ind. 06.10 og
12 ind. 08.09. Utelukkende registrert i lyngheiene. Bergirisken
overvintrer hovedsakelig i Tyskland, men noen få kan også
overvintre hos oss.
Gråsisik
( Acanthis flammea).
Registrert seks dager: To ind. 17.09, tre ind. 19.09, 16 ind. 24.09,
åtte ind. 29.09, ett ind. 13.10 og to ind. 22.10. Flere overflygende
flokker forblir ubestemte gråsisik/brunsisik. Faktisk utelukkende
registrert i vier og pors i lyngheienes kantsoner. Gråsisiken
streifer vinterstid i varierende antall rundt i Europa og Asia (noen
ganger helt til Kina).
Brunsisik
(Acanthis cabaret).
Daglig frem til 19.09, deretter med sikkerhet kun registrert 24.09.
Maks 115 ind. 08.09. Samler seg flokkevis etter endt hekkesesong og
finner åpenbart betydelige mengder med spiselige frø i lyngheiene.
Brunsisiken overvintrer på De britiske øyer.
Brunsisiken er
bestandig rastløs av seg og flyr hele tiden frem og tilbake, hit og dit. Her letter en flokk under furasjering i lyngheiene.
|
Grankorsnebb
(Loxia curvirostra).
Registrert fem dager: Ni ind. 19.09, ett ind. 22.09, tre ind. 17.10,
to ind. 20.10 og fem ind. 22.10. Ikke tilknyttet lyngheiene, men
barskog (fortrinnsvis gran). På grunn av den spesialiserte dietten
har grankorsnebben inge faste sesongmessige trekkruter, men er stort
sett på evig vandring etter konglefrø (bortsett fra i hekketiden).
Furukorsnebb
(Loxia pytyopsittacus).
Registrert fem dager: Syv ind. 05.09 og 12.09, ett ind. 17.09, 10
ind. 29.09 og ett ind. 14.11. Ikke tilknyttet lyngheiene, men barskog
(fortrinnsvis furu). Furukorsnebben forflytter seg dit det er
furukonglefrø.
Ubestemt korsnebb, 12 ind.
overflygende 29.10.
Dompap
(Pyrrhula pyrrhula).
Registrert uregelmessig 13 dager fra 29.08 til 17.10. Maks 11 ind.
29.09. Ikke tilknyttet lyngheiene, men barskog. Likevel påtruffet på
næringssøk i et brent brakje-bål. Stordelen av den norske
dompap-bestanden tilbringer vinteren i landet, men noen overvintrer
også i Sverige og Danmark.
Lappspurv
(Calcarius lapponicus).
Ett ind. næringssøkende i lyngheiene 17.09. Lappspurven overvintrer
i steppeområdene i Asia.
Snøspurv
(Plectrophenax nivalis).
Ett ind. 13.10 og 22.10. Norske
snøspurver overvintrer langs kystene rundt Nordsjøen, langs
norske-kysten nord til Nord-Finnmark og på nordsiden av Kaspihavet i
Russland og Kasakhstan.
Snøspurv. |
Gulspurv
(Emberiza citrinella).
Daglig fra 01.09 til 29.10. Deretter sett enkeltvis 03.11, 05.11 og
14.11. Maks 17 ind. 15.09, 13 ind. 17.09, 12 ind. 12.09 og 11 ind.
10.09 (ellers kun noen få ind.). Registrert regelmessig i de
tørreste partiene av lyngheiene, men også endel rundt sauefjosen
eller på nyrydda eller nysvidd lyng og mark. Gulspurven er en stand-
og streiffugl som også opptrer som trekkfugl til Nord- og
Vest-Europa.
Sivspurv
(Emberiza schoeniclus).
Registrert 12 dager fra 29.08 til 06.10. Maks åtte ind. 06.10 og syv
ind. 08.09. Raster og søker næring i lyngheipartiene med innslag av
myr. Sivspurven tilbringer vinteren i SV-Europa, men noen få
individer overvintrer også på Sørvestlandet, primært hannfugler.
RØDLISTEDE ARTR:
Av 86 forskjellige arter
observert under høsten på Kringsjå, er åtte ført opp på den
nasjonale Rødlista (2010) over arter truet med utryddelse. Disse er:
Hønsehauk, sanglerke, tårnseiler, tornirisk, bergirisk, varsler,
brusfugl og stær.
OPPSUMMERING/KONKLUSJON
Inventeringene ved
Kringsjå denne høsten har generelt vist et overraskende variert og
tallrikt fugleliv, spesielt når det gjelder rastende og
næringssøkende rovfugler og spurvefugler (fremfor alt heipiplerke,
troster, meiser og finker, men til en viss grad også jernspurv,
småtroster og buskspurver). Utrolig artig å se meiseflokker farte
rundt på tur i lav lynghei. Det er også svært positivt at både
brusfugl og heilo blir registrert rastende. Dette er vadefugler
knyttet til et lyng- og heilandskap som er åpent, ungt og ikke
altfor overgrodd. Mulighetene er definitivt tilstede for at disse kan
dukke opp i hekkesesongen og etablere seg i denne høyst optimale
biotopen. som dette. Kanskje kan regionalt og nasjonalt truede, men
høyaktuelle arter som (sørlig) myrsnipe, småspove, hubro og
svartstrupe også bli påvist på sikt.
Den ornitologiske planen i
månedene som kommer, om det praktisk lar seg gjøre, er å følge
utviklingen videre, se landskapet åpne seg og påvirke fuglelivet
udelt positivt. En ser for seg å utarbeide sesongrapporter for
nåværende vintersesong, som for fuglene vil si fra desember og ut
februar, samt våren fra mars til midten mai, og ikke minst
hekkesesongen fra midten av mai til juli. Deretter ville det vært
uhyre spennende å sammenlikne sesongrapporter i etterfølgende år.
ETTERORD
Arter som en på forhånd
hadde visse forventninger om å registrere, men som uteble:
Svartstrupe,
en art som finner utmerkede leveforhold i lyngheier og som forøvrig
av undertegnede og Jan K. Ness ble påvist som hekkefugl rett nordøst
av Steinsfjellet i 1993.
Vipe,
mer knyttet til jordbrukslandskap med åkrer, men ble likevel regnet
som sikker, i hvertfall overflygende.
Strandsnipe,
de fleste trakk nok ned til kysten før slutten av august da
undersøkelsene tok til.
Storspove,
ble på forhånd betegnet som en mulig overraskelse i lyngheiene.
Brunnakke
(lyngand som dialektnavn), regnet som heller lite sannsynlig, men
likevel ikke umulig å påvise, gjerne i flukt over området.
Fiskemåke,
merkelig at ingen fiskemåker ble sett overflygende engang.
Møller
(takseringene startet nok for seint for denne arten).
Duetrost,
mulighetene for å observere en rastende duetrost eller to ble regnet
for å være tilstede.
Gråspurv og pilfink
ble på forhånd betegnet som rimelig tvilsomme og ble da heller ikke
registrert.
PATTEDYR:
Barneskolelærinne frøken Berg finner noen mystiske bein. |
Opprinnelsen til disse gedigne knoklene er ikke helt klarlagt, men det spekuleres i hvorvidt det kan dreie seg om en hjort. |
Ekorn
(Sciurus
vulgaris).
1 ex. 24.9.
Hare
(Lepus
timidis).
1 ex. 12.9 & 17.9.
Småskogmus
(Apodemus sylvaticus).
Tilsammen 39 ex. fanget fra 06.10 og ut november.
Småskogmus (tidligere navngitt som liten skogmus) både klatrer og hopper langt (faktisk rene kengurusprang på opptil 80 cm). |
AMFIBIER:
Buttsnutefrosk
(Rana temporaria).
2 ex. 08.09 og 1 ex. 6.10.
KRYPDYR:
Hoggorm
(Vipera berus).
1 ex, ad. hann, soling, 27.08.
SOMMERFUGLER:
Admiral* (Vanessa atalanta): 2 ex. 27.08, 1 ex 29.08, 3 ex. 01.09, 2 ex. 03.09, 5 ex. 05.09, 7 ex. 08.09, 2 ex. 10.09, 3 ex. 12.09, 3 ex. 15.09, 14 ex. 17.09 og 5 ex. 19.09.
Neslesommerfugl (Nymphalis urticae): 1 ex. 05.09, 1 ex. 12.09 og 4 ex. 15.09.
Tistelsommerfugl* (Vanessa cardui): 1 ex. 27.08 og 2 ex. 01.09.
Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni): 2 ex. 05.09 og 1 ex. 15.09.
Eikespinner (Lasiocampa quercus): 1 ex. 12.09.
Artene merket med asterisk * foretar årlige vandringer til oss fra Nord-Afrika og er ikke istand til å overvintre i Norge.
Entomologisk
sett er også den gode forekomsten av ubestemte libeller nevneverdig.
Ad.
= adultus, dvs. voksen.
Fennoskandia = den skandinaviske halvøy (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.
Furasjering
= næringssøk.
Imm.
= immaturus, eldre ungfugl.
Juv.
= juvenil, dvs. ungfugl.
LITTERATUR:
Bakken,
V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003:
Norsk
Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum.
Bakken,
V., Runde, O. & Tjørve, E. 2006:
Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 2. Stavanger Museum.
Gederaas,
L., Moen, T.L., Skjerseth, S & Larsen, L.-K. (red). 2012:
Fremmede arter i Norge – med norsk svartliste 2012.
Artsdatabanken.
Gjerstad, J.O., et al.
1994: Norsk fugleatlas, N.O.F.
Jacobsen, O.W. 2000:
Fugleliv i Sveio, Sveio kommune.
Kaland, P. E. &
Kvamme, M. 2013: Kystlyngheiene i Norge, Miljødirektoratet.
Kristiansen, J. 2011:
Fuglelivet i de gjengrodde lyngheiene i Ryvardsmarkje, V.O.S.
Kvinnesland, A. 1996:
Karmøys fugler, Karmøy kommune.
Kålås,
J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjeserb, S. (red.). 2010:
Norsk Rødliste for arter 2010, Artsdatabanken.
Lundberg, A. 1998: Karmøys
flora – biologisk mangfald i eit kystlandskap, fagbokforlaget.
Lundberg, A. 2010:
Kulturlandskap og biologisk mangfald på Haugalandet, Fylkesmannen i
Rogaland.
Storstein, B. 1987. Høsttrekket ved Haugesund 1979-84: Trekkforløp og antall. Del 2: Vadefugl-spurvefugl. Vår Fuglefauna 10 – 1987.
Svennsson,
L., Mullarney, K. & Zettersröm, D. 2010: Gyldendals store
fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Norsk
utgave ved Ree, V. (red.), Sandvik, J. & Syvertsen, P. O.
Gyldendal Fakta.
Dvergbjørk, en regionalt sjelden art i lavlandet. |
Fagerperikum. |
Det lunefulle vestlandsværet. |
Røyksopp. |
Rapporten
er ferdigstilt av J. Kristiansen, 03.12.2014. All tekst, bilder og
data kan fritt videreformidles eller deles, men vennligst oppgi
korrekt referanse: Kristiansen,
J. (2014): Fuglelivet på Kringsjå, sesongrapport for høsten 2014.